Oppfølging til Oppropet
Skeivt Opprop mot Riksens NBTS
Oppløsning av behandlingsmonopolet er fremdeles oppropets formål. Tidligere forslag om nye avdelinger som praktiserer strukturelt som NBTS og holder dialog med hverandre, er ikke lenger et aktuelt forslag. Dette er en oppfølging til «Skeivt Opprop mot Riksens NBTS», etter innspill og dialog med samarbeidspartnere i oppropet. I denne oppfølgingen presenteres et fornyet forslag til forbedring og desentralisering av behandlingstilbudet.
I sammenheng med Helsedirektoratets forslag til «Nasjonal faglig retningslinje for helsehjelp til personer med kjønnsinkongruens» som skal legges frem i September 2019: Det blir nødvendig å forklare at den nye diagnosemanualen ICD-11, bytter ut begrepet «transseksualisme» til fordel for begrepet «kjønnsinkongruens». Kjønnsinkongruens beskriver at det er noe som ikke samstemmer med kjønnet man ved trodde det nyfødte barnet skulle finne seg til rette i senere i livet. Dette begrepet er mindre sykeliggjort og mer menneskeliggjort. Selve avdelingen NBTS blir dermed nødt til å endre navn for å beskrive sin praksis. Og all praksis skal utøves med hensyn til ny diagnosemanual, oppdatert forskning, retningslinjer og norsk lov.
Regjeringen og helse-Norge må tenke nyskapende og desentraliserende om behandlingstilbud og behandlingstjenester for personer med kjønnsinkongruens. Monopolet er skadelig for både personer som trenger behandling, men også de som skal gi behandling. Den manglende dialogen mellom offentlig og privat er en uhørt situasjon for alle som venter og går lenge uten å få hjelp. Eller blir avvist fordi det private skal samarbeide med det offentlige, men det offentlige gir avslag grunnet monopolet.
Monopolet har i sin propaganda vektlagt utvikling av mørk stemme, tap av fertilitet, utvikling av bryster som gode grunner for ikke å tilby hormonbehandling. På tross av økende tilstrømming av personer som opplever kjønnsinkongruens og dermed et langt høyere antall behandlede på verdensbasis, har ikke tallene på de som av forskjellige grunner angrer seg gått opp. Det ligger stadig på ca. 1 %. Av de forholdene monopolet advarer mot, er det bare ett som ikke kan gjøres om, selv om en person skulle være i den ene prosenten som slutter, og det er stemmefallet. Sopranen vil være tapt for alltid. Fertiliteten kommer i regelen tilbake, bryster kan justeres, skjegg kan fjernes. På den annen side, den som taler for hormonstøtte, ser vi at i hele gruppen er hyppigheten av selvmordsforsøk på rundt 30% i to ferske norske undersøkelser. I tillegg er det rikelig med støtte både i klinikk og i forskningen på at livskvaliteten bedres etter behandling. Det aller mest dramatiske funnet fra en av de norske undersøkelsene er at 90% av selvmorsforsøkene skjedde før kroppsjusterende behandling ble iverksatt. Dette blir tap av sopran veiet mot tap av liv.
Et allerede vel etablert og desentralisert helse- og behandlingstilbud for personer med kjønnsinkongruens, er Helsestasjon for Kjønn og Seksualitet -HKS i Oslo. HKS er organisert ut ifra flertallsanbefalingene i regjeringens rapport «Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn», som helse- og omsorgsminister Bent Høie overleverte 10.April 2015. Kapittel 11 av rapporten omhandler «En helhetlig helsetjeneste for personer som opplever dysfori», og gir en utbrodering av hvilke helsetjenester som skal tilbys og i hvilken form det kan tilbys (kommunalhelsetjeneste/spesialisthelsetjeneste).
Siden April 2019 har NBTS gått i helt motsatt retning av ICD 11. De nekter nå å ta imot henvisninger fra HKS (hvor det faktisk finnes tverrfaglig transkompetanse), og krever istedenfor at alle må gjennom en bred psykiatrisk utredning på BUP eller DPS hvor tverrfaglig transkompetanse ofte er mangelvare.
HKS sine erfaringer gjennom de siste 10 år, er at helsehjelpen bør individualiseres, gis på lavest mulig effektive omsorgsnivå, at ingen skal presses til mer behandling enn de selv ønsker, og at utgangspunkt for intervensjoner må være basert på en informert samtykkemodell. I April 2019 ga likevel NBTS beskjed om at HKS ikke lenger fikk verken henvise eller følge opp klienter parallelt med utredning på NBTS. I den forbindelse svarte HKS ut et brev til blant annet Helse-Sørøst, myndigheter og politikere, for å formidle de konsekvensene denne endringen har for personer som opplever kjønnsinkongruens. Så langt har NBTS fått fortsette med sin praksis som betegnes som uetisk, diskriminerende, kostbar og farlig.
Et avsluttende utdrag i brevet lyder følgende:
«Det er behov for å opprette regionale behandlerteam med differensierte tilbud i offentlig regi, utenfor en psykiatrisk kontekst, der kompetanse på kjønnsinkongruens er den viktigste kvalifikasjonen for ansettelse. Her vil en være i stand til å vurdere hvilke klienter som trenger samtaler eller rådgivning spesifikt knyttet til kjønnsidentitet, hvilke som trenger psykiatrisk oppfølging, og hvilke som ikke trenger samtalehjelp.»
[HKS, E. E. P. Benestad, E. Almås].
Forslag til forbedring og endring av behandlingstilbudet vil være å ta faktiske behov beskrevet i brevet til HKS i betraktning under Helsedirektoratets forslag nå i September 2019. Samt Stortingets Representantforslag 167 S [2018-2019] som bygger på oppropets formål om oppløsning av behandlingsmonopolet, og desentralisering av behandling:
bakgrunn: «I mai 2018 kom det en ny diagnosemanual (ICD-11,) der diagnosen som Rikshospitalet i dag opererer med, f64.0, bortfaller. Transseksualisme (som ikke lenger kaller transseksualisme, men kjønnsinkongruens), vil ikke lenger kategorisertes som psykiatrisk lidelse, men flyttes over i kapittel for seksuell helse. Her vil den enkeltes behandlingsbehov være det som skal legges til grunn for utredning og behandling. Det må derfor sørges for å sikre at brukerperspektivet blir involvert i utviklingen av nye nasjonale retningslinjer, og at retningslinjene er i tråd med internasjonale retningslinjer og følger den oppdaterte diagnosemanualen ICD-11.»
forslag: «1. Stortinget ber regjeringen sørge for at behandlingsmonopolet hos Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme på Rikshospitalet fjernes, og at hormonbehandling og brystkirurgi (fjerning eller implantat) tilbys flere steder i landet, etter LEON-prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå).
2. Stortinget ber regjeringen sikre at brukerperspektivet blir involvert i utviklingen av nye nasjonale retningslinjer for behandling av transseksualisme, og at retningslinjene er i tråd med internasjonale retningslinjer og følger den oppdaterte diagnosemanualen ICD-11.
3. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan de som ønsker kjønnsbekreftende behandling, best kan sikres retten til ny vurdering og hvordan ventetiden kan reduseres.»
(…)
Oppsummerende oppfølging til oppropet innebærer som Stortinget og Oppropet foreslår:
Oppløsning av behandlingsmonopolet, krav om bruk av ICD-11, og desentraliserte behandlingstjenester. Samtidig som alle utdanningsinstitusjoner innenfor helsefaget pålegges obligatoriske kurs i seksuell helse. Og oppfordring til bruk av den nye internasjonale forskningen Standards of Care versjon 7 som nevnt i oppropet og vedlagt i kilder.
Kilder (30.08.2019)
Helsestasjon for kjønn og seksualitet, Esben Esther P. Benestad & Elsa Almås:
Brev til regjeringen, vår 2019
«Kostbare, faglig uholdbare, diskriminerende og farlige rutiner hva angår henvisning av personer med kjønnsidentitetstematikk til Rikshospitalet»
Regjeringen, Helse-og Omsorgsdepartementet [2015-]
«Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn»
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rett-til-rett-kjonn---helse-til-alle-kjonn/id2405266/
Stortinget: Representantforslag 167 S [2018-2019]
publisert 13.Juni 2019
«Sikre Alternative Behandlingstilbud for Transpersoner»
The World Professional Association for Transgender Health:
Standards of Care version 7
for the Health of Transsexual, Transgender, and Gender Nonconforming People
https://www.wpath.org/publications/soc