Å være pårørende til en med Alzheimer er som å delta i et absurd realityshow: “Skjemaer og Samvittighetsnag – sesong 14B.” Du tror du har fylt ut alt riktig, men så endrer kommunen reglene midt i episoden. Politikerne står på sidelinja og roper “omsorg!” mens vi løper maraton uten målgang. Nok er nok – vi må gi systemet en realitycheck. Skriv under og bli med på å stemme byråkratiet ut av denne forestillingen 👉 

 

 

 

 

 

Kjære #helseminister: 
Vi vet dere har det travelt med å klippe snorer ✂️, holde #pressekonferanser 🎤 og finne nye måter å si "vi tar dette på største alvor" 😐 – men nå må dere faktisk gjøre noe også.
Vi krever at #helsepersonell, #politikere og fagfolk våger å se 👀 – og våger å stå opp for dem som ikke lenger kan kjempe selv 💔. Ja, vi vet det er lettere å snu seg bort og late som alt går fint, spesielt når Excel-arkene ser pene ut 📊 og budsjettene balanserer (på bekostning av menneskeliv, men pytt).
Slutt å mele deres egen kake 🍰. Vi skjønner at det er fristende med makroner på konferansebordet og fine titler på LinkedIn 💼, men det er faktisk ikke dere som skal være midtpunktet her. Hint: Det handler om pasientene 🛏️. De som ligger i senga og ikke har krefter til å rope, men som likevel fortjener å bli hørt.
Så vær så snill – legg bort flosklene 🧻, og begynn å gjøre jobben dere er valgt til. Vi trenger handling, ikke bare fine ord og PowerPoint-presentasjoner med regnbuefargede strategier 🌈📉.
Med vennlig (men bestemt) hilsen,
Renate Aslaksen og resten av oss som fortsatt gidder å bry oss
👉 Skriv under og del oppropet her: ✍️ https://chng.it/4fFKBsFX5P 
#VåknOpp #HelseNå #PasientFørPrestisje #SluttÅMeleKaka #ViSerDere #StåOppForDeSvakeste #HandlingIkkePowerPoint

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

🟠 Verdighet er ikke valgfritt. Det er en rettighet.

Altfor mange sårbare mennesker blir liggende i skam og smerte – uten nødvendig hjelp.

Altfor mange blir tvangsmedisinert – uten reelt samtykke.

Altfor mange mister livsgnisten – i et system som ser oppgaver, ikke mennesker.

💔 Dette skjer. Ofte. Og det må snakkes om.                                            

📢 Signer kampanjen for verdighet og rettigheter i omsorgssystemet

👉 https://chng.it/G2rqxMzTKR

Sammen kan vi kreve: ✅ Etikk og respekt i omsorgen

✅ Stopp i overmedisinering og skjult tvang

✅ Et system som setter mennesket først                                    

Tvangsmedisinering er regulert gjennom psykisk helsevernloven § 4-4, og kan brukes når en person er under psykisk helsevern og motsetter seg medisinering. For at det skal være lovlig, må følgende vilkår være oppfylt:

📋 Lovlige vilkår for tvangsmedisinering

• Samtykke skal være forsøkt – eller det må være åpenbart nytteløst å innhente det A B.
• Behandlingen må ha stor sannsynlighet for vesentlig positiv effekt – enten helbredelse, bedring eller forebygging av alvorlig forverring B.
• Positive virkninger må klart oppveie bivirkninger – dette skal vurderes konkret for hver pasient B.
• Vedtaket skal være skriftlig og kan påklages – til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen), og videre til Sivilombudet A C.

 

⚖️ Tvangens juridiske rammer

Tvangsmedisinering regnes som et alvorlig inngrep i personlig autonomi og er derfor sterkt regulert. Det er også omstridt, og flere fagpersoner og pasientorganisasjoner mener praksisen bryter med menneskerettighetene og bør forbys B.

Statsforvalteren skal vurdere om vedtaket er lovlig, og det finnes eksempler der vedtak har blitt kjent ulovlige fordi kravet om «stor sannsynlighet» for positiv effekt ikke var oppfylt A.

🧠 Viktig å vite

• Tvangsmedisinering kan skje både under innleggelse og poliklinisk behandling.
• Det finnes også skjulte former for tvang, der pasienter «samtykker» under trussel om tvangsbruk – noe som reiser etiske spørsmål om reelt samtykke B.
• I somatisk helsehjelp (f.eks. eldreomsorg) kan tvang også brukes ved fravær av samtykkekompetanse, men da gjelder pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A 

Kilder:
Wikipedia: Tvangsmedisinering
Tidsskriftet for Den norske legeforening
Statsforvalteren: Tvang i helse- og omsorgstjenester

#VerdighetForSvanhild #SignerDelStøtt #OmsorgMedEtikk #TvangErTausVold #HelsesystemetMåVåkne

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

🕊️ Når trygghet uteblir, stopper livet opp

Min mor har fått Alzheimers-diagnose. Men hun har fortsatt ikke fått egen  ID,adresse eller telefon i eget navn. Uten disse helt grunnleggende verktøyene kan hun ikke ivareta seg selv – og jeg kan ikke slappe av, ikke leve videre, ikke puste ut.

Som nærmeste pårørende står man i konstant beredskap. Vi får ikke ro før vi vet at hun er trygg og får den hjelpen hun har krav på. Det handler ikke bare om omsorg – det handler om rettigheter, verdighet og respekt.

Jeg deler dette fordi vi ikke skal måtte kjempe alene. Fordi systemet må se, høre og handle. Og fordi støtten fra dere – alle som har signert, delt og stått sammen med oss – gir styrke til å fortsette.

Takk for at dere er her. Vi gir oss ikke! 💎

• #OmsorgMedVerdighet – 
• #Helserett – 
• #Systemsvikt – 
• #PårørendeStemmer – 
• #SvanhildsSak – 
• #KommunaltAnsvar – 
• #IngenErForUnge – 
• #RettTilHjelp – 
• #StoppTausheten – 
• #SolidaritetOgStøtte – 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sammendrag av sak – 
Jeg er datter og nærmeste pårørende til Svanhild Sljønningsen, som fikk en Alzheimer-diagnose i mai 2025. Hun er en  kvinne med sammensatte helseutfordringer og har vært avhengig av kommunale helse- og omsorgstjenester over tid. Til tross for dette har hun gjentatte ganger blitt fratatt grunnleggende rettigheter og nødvendig bistand, noe som har ført til alvorlige brudd på både verdighet, autonomi og rettssikkerhet.

Sentralt i saken står:

• Manglende helsehjelp og oppfølging, til tross for kjent sykdomsbilde og behov.
• Fratakelse av ID, banktilgang og telefon, uten gyldig vedtak eller rettslig grunnlag.
• Fravær av samtykkekompetansevurdering, og ingen dokumentert bruk av tvangsvedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A.
• Systemsvikt i kommunen, med manglende journalføring, saksbehandling og rettssikkerhetsgarantier.
• Gjennomgående brudd på pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og forvaltningsloven, samt mulig brudd på EMK artikkel 8 og 3.

Jeg/vi har dokumentert saken grundig og har forsøkt å få til dialog med kommunen, men møter systematisk motstand, taushet og ansvarsfraskrivelse. Vi søker juridisk bistand for å vurdere rettslige skritt, herunder varsling til Statsforvalteren, Helsetilsynet og eventuelt søksmål.

 

 

 

 

1. Kjøkkenbenken hjemme hos Svanhild etter grovrengjøringa i siste leiligheten hun hadde på Øra

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det var en forferdelig stygg lukt i leiligheten til Svanhild. Det var nok ikke vasket der på mange,mange år. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg er datter av Svanhild. Sykepleier med videreutdanning i helse og rehabilitering. Jeg har jobbet i offentlig omsorg i mange år – blant annet ved AHL-senteret og Soho – før jeg gikk over til privat sektor under pandemien. Jeg har fem voksne barn og barnebarn. Jeg vet hva trygg omsorg betyr.

Den 18. september ble bla min mor, som har Alzheimer, fjernet fra hjemmet mitt av kommunen – uten forklaring. Hun er fysisk plassert i Verdal, men står registrert på adressen til en statlig verge i Gjøvik. Jeg har mistet klagerett. Hun har mistet sin stemme. Advokat er på saken , men det går meget sent

Dette er ikke bare vår historie. Det er et systemproblem. Et system som fratar mennesker med demens rettssikkerhet, og pårørende muligheten til å beskytte sine nærmeste. Et system som gjemmer seg bak taushet, skjemaer og maktmisbruk.

Jeg har fagkunnskap. Jeg har innsikt. Jeg har levd dette. Og jeg nekter å tie. Tusen takk til alle som fortsetter å dele og signere oppropet – det betyr alt ❤️.

https://www.Facebook.com/share/14Kh3tv4rWz/?mibextid=wwXIfr

 

 

 

Svanhild har altså lidd under alvorlig omsorgssvikt i over 15 år, underlagt kommunal forvaltning i Verdal og Levanger. Hun ble fratatt alt – også sin verdighet. Jeg er Renate Aslaksen, hennes pårørende og omsorgsperson, og jeg vitner til en historie om neglisjering og forsømmelse som har pågått altfor lenge. 

Svanhild har sittet alene ofte i et kaldt rom, uten nødvendige fasiliteter som kjøleskap, komfyr, såpe, håndduk, kosmetikk og et fungerende toalett flere ganger, i flere år.  Hun hadde dårlig hørsel, syn og ingen fungerende id, bankkort eller fungerende telefon. Hun sov på en madrass i mange år. Familie visste hvor hun var, men bodde ikke i kommunen og det var vanskelig å komme på besøk bla pga alle fluer , avføring og småkryp som også var på besøk hos henne.  Matombringing  ble levert på trappen, sjelden uten noe menneskelig kontakt eller oppfølging. 

Alt startet da vår mor ble tvangsinnlagt på grunn av overmedisinering etter å ha slitt med depresjon i år 2000. Hun ble aldri den samme igjen etter tvangsinnleggelsen den gangen, hennes helse forverredes, og uten skikkelig hjelp eller rehabilitering ble hun offer for et system som sviktet henne på alle måter. Hun ble på nytt tvangsinnlagt 18 mai, da Sykehuset Levanger, geriatri tok affære, sendte henne på tvang og hun omsider fikk diagnose Alzheimer. 

Det er kritisk at kommuner eller stat ikke blir holdt ansvarlige for deres rolle i omsorgssvikt mot Svanhild. Vi krever en formell gransking av saken, rettferdighet for Svanhild og bedre omsorgsforhold for alle som er under deres ansvar. Ethvert menneske har rett til anstendig omsorg og verdighet.

Signer denne underskriftskampanjen for å støtte saken og sikre at ingen andre går igjennom det samme. La oss stå sammen for bedre omsorgsstandarder i kommunale institusjoner i Norge.}