Stans henrettelsene i Iran – Norge må handle for fangene i Ghezel Hesar
The Issue
Stans henrettelsene i Iran – Norge må handle for fangene i Ghezel Hesar
Til Norges regjering, utenriksministeren, Stortinget og Norges representanter i FN
Vi, de undertegnede, ber norske myndigheter handle umiddelbart for å beskytte rundt 1 500 dødsdømte fanger som har sultestreiket i Ghezel Hesar-fengselet i Karaj i Iran.
Dette er ikke en enkeltstående protest. Sultestreiken er del av en langvarig og stadig større motstand mot en dramatisk opptrapping av henrettelser i Iran.
Rundt 1 500 fanger i livsfarlig protest
Ifølge Iran Human Rights Society begynte rundt 1 500 fanger i avdeling 2 i Ghezel Hesar-fengselet en sultestreik 13. juli 2026. De fleste skal være dømt til døden for narkotikarelaterte lovbrudd.
Protesten startet etter at seks dødsdømte fanger ble flyttet til isolasjon – et skritt som ofte skjer kort tid før en henrettelse. Etter flere dager uten respons skal enkelte fanger ha sydd igjen leppene og gått over til tørr sultestreik, uten verken mat eller vann. Det er rapportert om alvorlig svekkelse og behov for akutt medisinsk hjelp. Familier har samtidig samlet seg utenfor fengselet for å kreve at henrettelsene stanses.
De streikende krever at henrettelsene stoppes, at fangene som er flyttet til isolasjon, returneres til de ordinære avdelingene, og at dødsdommene – særlig dommer for narkotikarelaterte forhold – blir gjennomgått.
En protestbevegelse som har vart i flere år
Fangene i Ghezel Hesar har lenge stått sentralt i motstanden mot dødsstraff i Iran.
Kampanjen «Nei til henrettelser på tirsdager» startet i Ghezel Hesar i januar 2024, etter at en gruppe dødsdømte så medfanger bli ført bort og henrettet. Fangene begynte å sultestreike hver tirsdag for å protestere mot alle henrettelser, uavhengig av om de dødsdømte var politiske fanger eller dømt for narkotika, drap eller andre lovbrudd.
I juni 2026 hadde de ukentlige sultestreikene pågått i mer enn 120 uker og spredt seg til 56 fengsler over hele Iran. Deltakerne har fortsatt protestene til tross for trusler, isolasjon, mishandling og risikoen for selv å bli henrettet.
Også i oktober 2025 skal rundt 1 500 fanger i den samme avdelingen i Ghezel Hesar ha gjennomført en ukelang sultestreik mot henrettelser for narkotikarelaterte lovbrudd. Ifølge Iran Human Rights Society ble slike henrettelser i fengselet deretter midlertidig stanset i seks måneder. Den nye streiken viser at løfter om lovendringer og varige forbedringer ikke er blitt innfridd.
Antallet henrettelser øker år etter år
Utviklingen de siste årene er alarmerende. Iran Human Rights har dokumentert minst:
582 henrettelser i 2022
834 henrettelser i 2023
975 henrettelser i 2024
1 639 henrettelser i 2025
Det tilsvarer en økning på 75 prosent i 2022, 43 prosent i 2023, 17 prosent i 2024 og hele 68 prosent i 2025. Tallet for 2025 var det høyeste organisasjonen hadde registrert siden 1989 – i gjennomsnitt mellom fire og fem henrettelser hver dag.
Dette er minimumstall. Mer enn 93 prosent av de dokumenterte henrettelsene i 2025 ble ikke offentliggjort av iranske myndigheter. Det virkelige antallet kan derfor være høyere.
En stor andel av de henrettede er dømt for narkotikarelaterte lovbrudd. FNs menneskerettighetseksperter har understreket at slike lovbrudd ikke oppfyller den internasjonale terskelen for «de mest alvorlige forbrytelsene» som kan omfattes av dødsstraff.
Krigen brukes til å trappe opp undertrykkelsen
Situasjonen er blitt enda farligere under krigen og de væpnede konfliktene i 2026.
Amnesty International rapporterte 21. mai 2026 at iranske myndigheter hadde henrettet minst 36 personer på politisk motiverte anklager siden de amerikansk-israelske angrepene begynte 28. februar. Minst 78 demonstranter, dissidenter og andre dødsdømte var da i umiddelbar fare. Iranske myndigheter har samtidig tatt til orde for raskere rettsprosesser og strengere straffer under det de omtaler som «krigsforhold».
Menneskerettighetsgrupper har beskrevet en utvikling med nærmest daglige og ofte hemmelige henrettelser. Familier skal i enkelte tilfeller først ha fått vite om henrettelsen etter at den var gjennomført, blitt presset til taushet eller blitt nektet å få utlevert den dødes kropp. Begrenset internettilgang og manglende innsyn gjør det vanskelig å dokumentere det fulle omfanget.
Krigen må ikke få fungere som et dekke for henrettelser, tortur, tvungne tilståelser og politisk forfølgelse. Sivile iranere skal ikke måtte velge mellom bomber utenfra og henrettelser og undertrykkelse fra egne myndigheter.
Vi krever at norske myndigheter:
Offentlig krever umiddelbar stans i alle planlagte henrettelser i Ghezel Hesar-fengselet og resten av Iran.
Krever at de sultestreikende får tilgang til vann, uavhengig medisinsk hjelp og kontakt med sine familier og advokater.
Krever garantier mot straff, isolasjon, tortur og andre represalier mot fangene som deltar i protesten.
Tar saken direkte opp med iranske myndigheter og gjennom FN, i samarbeid med andre land som arbeider mot dødsstraff.
Krever et umiddelbart moratorium på henrettelser og en ny og rettferdig behandling av alle dødsdommer.
Arbeider spesielt for at dødsdommer for narkotikarelaterte lovbrudd blir opphevet eller omgjort.
Krever uavhengig gransking av hemmelige henrettelser, tortur, tvungne tilståelser og alvorlige brudd på retten til en rettferdig rettergang.
Norge må bruke stemmen sin nå
Fangene i Ghezel Hesar har satt sine egne liv i fare for å forsvare retten til liv – ikke bare for seg selv, men for tusenvis av dødsdømte i iranske fengsler.
De har protestert uke etter uke og år etter år. Samtidig har antallet henrettelser fortsatt å stige. Under krigen risikerer deres kamp å forsvinne fra verdens oppmerksomhet akkurat når behovet for internasjonalt press er størst.
Stillhet beskytter ikke fangene. Stillhet gjør det lettere å gjennomføre henrettelsene.
Ved å signere krever jeg at norske myndigheter handler umiddelbart for å stanse henrettelsene, beskytte de sultestreikende og støtte kampen mot dødsstraff i Iran.
Signer og del oppropet. Vær en stemme for dem som risikerer livet for retten til å leve.
Opplysningene bygger på rapporter fra Iran Human Rights, Center for Human Rights in Iran, Amnesty International, FNs menneskerettighetskontor og Iran Human Rights Society. På grunn av hemmelighold, internettrestriksjoner og begrenset uavhengig tilgang til iranske fengsler må enkelte opplysninger omtales som rapporterte forhold.
66
The Issue
Stans henrettelsene i Iran – Norge må handle for fangene i Ghezel Hesar
Til Norges regjering, utenriksministeren, Stortinget og Norges representanter i FN
Vi, de undertegnede, ber norske myndigheter handle umiddelbart for å beskytte rundt 1 500 dødsdømte fanger som har sultestreiket i Ghezel Hesar-fengselet i Karaj i Iran.
Dette er ikke en enkeltstående protest. Sultestreiken er del av en langvarig og stadig større motstand mot en dramatisk opptrapping av henrettelser i Iran.
Rundt 1 500 fanger i livsfarlig protest
Ifølge Iran Human Rights Society begynte rundt 1 500 fanger i avdeling 2 i Ghezel Hesar-fengselet en sultestreik 13. juli 2026. De fleste skal være dømt til døden for narkotikarelaterte lovbrudd.
Protesten startet etter at seks dødsdømte fanger ble flyttet til isolasjon – et skritt som ofte skjer kort tid før en henrettelse. Etter flere dager uten respons skal enkelte fanger ha sydd igjen leppene og gått over til tørr sultestreik, uten verken mat eller vann. Det er rapportert om alvorlig svekkelse og behov for akutt medisinsk hjelp. Familier har samtidig samlet seg utenfor fengselet for å kreve at henrettelsene stanses.
De streikende krever at henrettelsene stoppes, at fangene som er flyttet til isolasjon, returneres til de ordinære avdelingene, og at dødsdommene – særlig dommer for narkotikarelaterte forhold – blir gjennomgått.
En protestbevegelse som har vart i flere år
Fangene i Ghezel Hesar har lenge stått sentralt i motstanden mot dødsstraff i Iran.
Kampanjen «Nei til henrettelser på tirsdager» startet i Ghezel Hesar i januar 2024, etter at en gruppe dødsdømte så medfanger bli ført bort og henrettet. Fangene begynte å sultestreike hver tirsdag for å protestere mot alle henrettelser, uavhengig av om de dødsdømte var politiske fanger eller dømt for narkotika, drap eller andre lovbrudd.
I juni 2026 hadde de ukentlige sultestreikene pågått i mer enn 120 uker og spredt seg til 56 fengsler over hele Iran. Deltakerne har fortsatt protestene til tross for trusler, isolasjon, mishandling og risikoen for selv å bli henrettet.
Også i oktober 2025 skal rundt 1 500 fanger i den samme avdelingen i Ghezel Hesar ha gjennomført en ukelang sultestreik mot henrettelser for narkotikarelaterte lovbrudd. Ifølge Iran Human Rights Society ble slike henrettelser i fengselet deretter midlertidig stanset i seks måneder. Den nye streiken viser at løfter om lovendringer og varige forbedringer ikke er blitt innfridd.
Antallet henrettelser øker år etter år
Utviklingen de siste årene er alarmerende. Iran Human Rights har dokumentert minst:
582 henrettelser i 2022
834 henrettelser i 2023
975 henrettelser i 2024
1 639 henrettelser i 2025
Det tilsvarer en økning på 75 prosent i 2022, 43 prosent i 2023, 17 prosent i 2024 og hele 68 prosent i 2025. Tallet for 2025 var det høyeste organisasjonen hadde registrert siden 1989 – i gjennomsnitt mellom fire og fem henrettelser hver dag.
Dette er minimumstall. Mer enn 93 prosent av de dokumenterte henrettelsene i 2025 ble ikke offentliggjort av iranske myndigheter. Det virkelige antallet kan derfor være høyere.
En stor andel av de henrettede er dømt for narkotikarelaterte lovbrudd. FNs menneskerettighetseksperter har understreket at slike lovbrudd ikke oppfyller den internasjonale terskelen for «de mest alvorlige forbrytelsene» som kan omfattes av dødsstraff.
Krigen brukes til å trappe opp undertrykkelsen
Situasjonen er blitt enda farligere under krigen og de væpnede konfliktene i 2026.
Amnesty International rapporterte 21. mai 2026 at iranske myndigheter hadde henrettet minst 36 personer på politisk motiverte anklager siden de amerikansk-israelske angrepene begynte 28. februar. Minst 78 demonstranter, dissidenter og andre dødsdømte var da i umiddelbar fare. Iranske myndigheter har samtidig tatt til orde for raskere rettsprosesser og strengere straffer under det de omtaler som «krigsforhold».
Menneskerettighetsgrupper har beskrevet en utvikling med nærmest daglige og ofte hemmelige henrettelser. Familier skal i enkelte tilfeller først ha fått vite om henrettelsen etter at den var gjennomført, blitt presset til taushet eller blitt nektet å få utlevert den dødes kropp. Begrenset internettilgang og manglende innsyn gjør det vanskelig å dokumentere det fulle omfanget.
Krigen må ikke få fungere som et dekke for henrettelser, tortur, tvungne tilståelser og politisk forfølgelse. Sivile iranere skal ikke måtte velge mellom bomber utenfra og henrettelser og undertrykkelse fra egne myndigheter.
Vi krever at norske myndigheter:
Offentlig krever umiddelbar stans i alle planlagte henrettelser i Ghezel Hesar-fengselet og resten av Iran.
Krever at de sultestreikende får tilgang til vann, uavhengig medisinsk hjelp og kontakt med sine familier og advokater.
Krever garantier mot straff, isolasjon, tortur og andre represalier mot fangene som deltar i protesten.
Tar saken direkte opp med iranske myndigheter og gjennom FN, i samarbeid med andre land som arbeider mot dødsstraff.
Krever et umiddelbart moratorium på henrettelser og en ny og rettferdig behandling av alle dødsdommer.
Arbeider spesielt for at dødsdommer for narkotikarelaterte lovbrudd blir opphevet eller omgjort.
Krever uavhengig gransking av hemmelige henrettelser, tortur, tvungne tilståelser og alvorlige brudd på retten til en rettferdig rettergang.
Norge må bruke stemmen sin nå
Fangene i Ghezel Hesar har satt sine egne liv i fare for å forsvare retten til liv – ikke bare for seg selv, men for tusenvis av dødsdømte i iranske fengsler.
De har protestert uke etter uke og år etter år. Samtidig har antallet henrettelser fortsatt å stige. Under krigen risikerer deres kamp å forsvinne fra verdens oppmerksomhet akkurat når behovet for internasjonalt press er størst.
Stillhet beskytter ikke fangene. Stillhet gjør det lettere å gjennomføre henrettelsene.
Ved å signere krever jeg at norske myndigheter handler umiddelbart for å stanse henrettelsene, beskytte de sultestreikende og støtte kampen mot dødsstraff i Iran.
Signer og del oppropet. Vær en stemme for dem som risikerer livet for retten til å leve.
Opplysningene bygger på rapporter fra Iran Human Rights, Center for Human Rights in Iran, Amnesty International, FNs menneskerettighetskontor og Iran Human Rights Society. På grunn av hemmelighold, internettrestriksjoner og begrenset uavhengig tilgang til iranske fengsler må enkelte opplysninger omtales som rapporterte forhold.
Petition Updates
Share this petition
Petition created on July 24, 2026