(Norwegian below!!) ENG: Francis Solomon moved to Norway legally 17 years ago (2003) for a better life and a chance to work properly and support himself and his family back in Liberia. 6 years later, his request to bring his eldest and only child; his daughter Yenneh who was 7 years old at the time, was granted. This was, among other things, to avoid his daughter being forced to undergo female genital mutilation. All in all he wanted to give his daughter a good, safe life, and this was accepted by the Ministry of Foreign Affairs. Since then, Francis has settled, established a family, worked tirelessly as an authorised health professional at a home for the elderly and disabled for 13 years, and in other ways contributed plentifully to our society through charity work among other things. In 2019, he proposed to his Norwegian girlfriend, my (the writer) older sister Marita, and the two of them welcomed their little daughter Else into the world in march of 2020. Marita also has a 7-year old son, who sees Francis as his own father. Francis, his 18-year old daughter Yenneh, Marita, her 7-year old son Matheo and little 6-month old Else all live together as a happy family.

Francis had a rocky beginning. His father sent him to Norway with a fake ID initially, although there was nothing to hide, it seemed like a good idea at first for a better, safer chance. Francis was upset about this, and thought it was horribly wrong. Therefore he decided to come clean, and went to the police where he explained the situation to them, but the ministry said they couldn't confirm his identity anymore because of a lack of documents. The issue is, the ministry won't accept documents from his country of origin, Liberia. He admits his mistakes, and was allowed to move forward. However, that situation is not the reason why they're kicking him out. Keep reading!

Here's the thing: on the 8th of september, 2020, Francis received the unexpected, gut wrenching news that his request for a renewed residence permit had been rejected by the Ministry of Foreign Affairs, and that he was given three weeks to pack his bags and leave the country. They said now that his eldest daughter is 18 years of age and considered an adult by law, they don't think there are any "strong human considerations" that make him eligible to stay anymore. How can they not consider the fact that he is being forced to leave his teenage daughter, fiancée, his 6-month old daughter, his future stepson, the rest of his family and the rest of his entire established life behind? What do they lose from allowing him to stay, that is so much more important to consider than the ruining of several lives?

Please help us make them understand that there are more than enough "strong human considerations" here! Sign to fight for a father's right to watch his children grow up, and remain with his family!

NO: Francis Solomon flyttet lovlig til Norge  for 17 år siden (2003) for et bedre liv ,og en sjanse til å jobbe ordentlig så han kunne forsørge seg selv og familien sin i Liberia. 6 år senere, ble forespørselen hans om å ta med seg sitt eldste og eneste barn på tiden; datteren Yenneh som var 7 år da, innvilget. Dette var blant annet for å unngå at datteren hans ble tvunget til å gjennomgå kjønnslemlestelse. Alt i alt ønsket han å gi datteren et godt og trygt liv, og dette ble akseptert av Utenriksdepartementet. Siden den gang har Francis bosatt seg, stiftet familie, jobbet utrettelig som autorisert helsepersonell på et hjem for eldre og funksjonshemmede i 13 år, og på andre måter bidratt rikelig til samfunnet vårt blant annet gjennom veldedighetsarbeid. I 2019 fridde han til sin norske kjæreste, min (forfatterens) storesøster Marita, og de to ønsket deres lille datter Else velkommen til verden i mars 2020. Marita har også en 7 år gammel sønn, som ser på Francis som sin pappa. Francis, hans 18 år gamle datter Yenneh, Marita, hennes 7 år gamle sønn Matheo og lille 6 måneder gamle Else lever alle sammen som en lykkelig familie.

Francis hadde en kronglete start. Faren hans sendte ham til Norge med falsk ID i utgangspunktet, selv om han ikke hadde noe å skjule, det virket først som en god idé for å få en bedre og tryggere sjanse. Francis var opprørt over dette, og syntes det var fryktelig galt. Derfor bestemte han seg for å være ærlig og gikk til politiet hvor han forklarte situasjonen til dem, men departementet sa at de ikke kunne bekrefte identiteten hans lenger på grunn av mangel på dokumenter. Problemet er at departementet ikke aksepterer dokumenter fra opprinnelseslandet hans, Liberia. Han innrømmer feilene sine, og fikk komme videre. Men, dette er ikke grunnen til at de sparker ham ut. Fortsett å lese!

Her er tingen: 8. september 2020 mottok Francis den uventede, forferdelige nyheten om at hans forespørsel om fornyet oppholdstillatelse ble avvist av Utenriksdepartementet, og at han har tre uker på seg til å pakke kofferten og forlate landet. De sa at nå er hans eldste datter 18 år og ansett som en voksen etter loven, dermed mener de at idet ikke er noen "sterke menneskelige hensyn" som gjør at han burde få bli her lenger. Hvordan kan de overse det faktum at han blir tvunget til å forlate tenåringsdatteren, forloveden, sin 6 måneder gamle datter, sin fremtidige stesønn, resten av familien og resten av hele sitt etablerte liv? Hva mister de av å la ham bli, som er så mye viktigere å ta hensyn til enn flere ødelagte liv?

Hjelp oss med å få dem til å forstå at det er mer enn nok "sterke menneskelige hensyn" her! Skriv under for å kjempe for en fars rett til å se barna sine vokse opp, og være med familien sin!