Vi, representanter for hele drikkevarebransjen i Norge – fra restauranter, vinbarer, barer og importører til produsenter og distributører – ønsker å belyse de store utfordringene vi møter på grunn av dagens utdaterte regelverk for alkoholreklame. Alkoholreklameloven, som stammer helt tilbake til 1975, er laget i en tid da hverken internett eller sosiale medier eksisterte. At loven ikke har blitt oppdatert siden den gang, gjør at den i dag oppleves som urettferdig og lite tilpasset virkeligheten vi lever i.

Dette foreldede regelverket påvirker hele bransjen og gjør det vanskeligere for oss alle å drive på en måte som er relevant og synlig for publikum. Vi står allerede overfor tøffe tider med høye kostnader og sterk konkurranse, og de strenge og utdaterte reklamebegrensningene gjør det enda mer utfordrende for oss å overleve og vokse. Reglene skaper unødvendige hindre i en tid der små bedrifter er avhengige av digital markedsføring for å nå ut til kundene sine.

Helsedirektoratet mener at reglene er tydelige og likt håndhevet, men virkeligheten viser noe annet. Ofte slipper større aktører unna med handlinger som mindre bedrifter straffes for, til tross for at definisjonen av “reklame” er utdatert og lite fleksibel. Er det rimelig at vi risikerer straff for å dele bilder fra arrangementer der vin eller øl naturlig inngår i opplevelsen, eller for å vise frem et vinglass i hånden til en eier eller ansatt under et intervju? Dette speiler ikke den digitale hverdagen vi befinner oss i.

Det vi ber om er ikke en fjerning av alkoholreklameloven, men en oppdatering som tar hensyn til dagens samfunn. Sosiale medier og digitale kanaler er uunnværlige verktøy for små bedrifter i dag, og de strenge reklamebegrensningene hindrer oss i å vise frem produktene og tjenestene våre på en naturlig måte. Vi trenger klare, moderne retningslinjer som definerer hva som utgjør reklame, slik at vi kan operere innenfor trygge rammer uten å måtte gå på kompromiss med synligheten vår.

I tillegg må regelverket tilpasses en stadig mer flerkulturell bransje. Vi ser for eksempel at utenlandske sommelierer og ansatte må ta skjenkebevillingstesten på norsk. I en globalisert verden burde dette være mulig på flere språk for å sikre rettferdig tilgang til yrket.

Alkoholloven må gjenspeile det norske samfunnet slik det er i dag. Vi kan ikke fortsette med et regelverk fra 1975 som begrenser bransjens muligheter og kreativitet i en digital tidsalder. Det er på tide med en modernisering som sikrer rettferdige vilkår for alle aktører, både store og små. Vi ber derfor om din støtte til å oppdatere alkoholloven for en mer inkluderende og rettferdig fremtid for hele drikkevarebransjen.