Krev at Aserbajdsjan Stanser Alle Angrep Mot Karabakh & Armenia

0 have signed. Let’s get to 1,000!

At 1,000 signatures, this petition is more likely to be featured in recommendations!

Tidlig på morgenen den 27.september gikk Aserbajdsjan til et voldsomt angrep langs hele kontaktlinjen med Artsakh (Nagorno Karabakh), med artilleri, fly og droner. Målet var å ramme sivile i og med at det ble sendt droner og raketter langt bak militære stillinger ved frontlinjen. 

Angrepene fortsetter med stor intensitet og har til nå krevd 85 liv og over 200 skadde på armensk side, inkludert mange sivile. Skoler og sivil infrastruktur er blitt rammet, bl.a. i hovedstaden Stepanakert i Artsakh og Vardenis i Armenia. I dag, den 29.september bombet en drone fra Aserbajdsjan den sivile kollektivtransporten i Vardenis i Armenia.

Det er store skader i mange bosetninger. Befolkningen, inkludert mange barn, er tvunget til å søke tilflukt i kalde kjellere. Der er bekreftede rapporter om betydelig tyrkisk støtte, bruk av tyrkisk våpen, droner, helikoptre, militære instruktører og 4000 jihadister fra Syria, betalt og transportert av tyrkiske myndigheter som nå står ved frontlinjen og er klare for drap av armenske soldater og sivile (Bekreftet av Reuters og The Guardian og av kontorer i Syria som står for registrering av leiesoldatene). 

I juli 2020 forsøkte Aserbajdsjan en lignende offensiv, mot forsvars- og sivile mål i Armenias nordøstlige region Tavush, hvor  et titalls personer ble drept eller ble alvorlig skadet og sivil infrastruktur ødelagt.

Det er økende konsensus blant ekspertene at Armenia har null interesse i å starte en krig mot Aserbajdsjan og at det igjen er Aserbajdsjan som bryter våpenhvilen og bruker uproporsjonell vold mot sivile og militære mål.

Angrepene er en videreføring av krigsretorikken som også var dominerende under angrepene i juli. Det var den samme krigsretorikken blant politikerne i Aserbajdsjan, og oppfordringen til nasjonalisme mot "fienden", som utløste den intense firedagerskrigen i april 2016. Aserbajdsjansk krigsretorikk handler åpenbart om å bli kvitt befolkningen i Artsakh med vold, samt til å dempe kritikken og uro blant egen befolkning etter økonomisk nedgang, håndteringen av Covidpandemien og korrupsjon.

Det er ingen tvil om at det demokratisk styrte folket i Artsakh ikke har noen fremtid under et fiendtlig, armenofobisk og diktatorisk styrt Aserbajdsjan. Befolkningen i Artsakh brukte sin rett utfra internasjonal lov og den sovjetiske Grunnloven og stemte i 1991 i en folkeavstemning for uavhengighet på lik linje med det Aserbajdsjan og Armenia gjorde. 30.august 1991 vedtok Aserbajdsjan erklæringen om å gjenopprette statens uavhengighet. Uavhengighetserklæringen og konstitusjonsloven ble vedtatt, og Republikken Aserbajdsjan erklærte seg som etterfølgeren av den aserbajdsjanske republikk av 1918. Karabakh var ikke den gang en del av Aserbajdsjan. 

Den nyopprettede enheten i 1918 som het Aserbajdsjan, sendte en begjæring til Folkeforbundet (League of Nations) om å bli tatt opp som medlem. Folkeforbundet nektet begjæringen på grunn av at: “Aserbajdsjan kan ikke betraktes som en de jure uavhengig stat. Aserbajdsjan ble ikke anerkjent av noe medlem av Folkeforbundet. Området hadde alltid vært en del av de mongolske, persiske og siden 1813, russiske imperium, og dessuten var det vanskelig å fastslå de eksakte grensene for det territoriet Aserbajdsjans regjering utøvet sin autoritet. I 1918 var Karabakh et selvstyrt territorium, erklært av National Council of Karabakh. 4.juli 1921 besluttet plenum for Kaukasus-byrået for RCP å inkludere Nagorno Karabakh i Armenia, men som et resultat av Stalins inngripen, vedtok plenum en motstridende beslutning neste dag, og erklærte Nagorno Karabakh som del av det aserbajdsjanske SSR.

Det finnes intet rettslig grunnlag for å kreve at Nagorno Karabakh skal være en del av Aserbajdsjans territorium. Folkeretten må respekteres og prioriteres her. Aserbajdsjans autoritære ledelse har knapt noen respekt for demokrati og menneskerettigheter for sitt eget folk. Regjeringen kalles nå åpent et diktatur av det internasjonale samfunn. Opposisjonen, journalister og alle kritikere av regimet blir tvunget til taushet, fengslet eller utvist fra landet. Det er lite behov for å spekulere i hvordan et slikt regime vil behandle armenerne i Artsakh, som stadig kalles "fienden". Scenariet er tydelig dersom man tar Aserbajdsjans retorikk på alvor: Armenerne i Artsakh kan bli et nytt offer for folkemord, og er i disse dager truet av dette.

Armenia og Artsakh er bestemt på å bruke sin fulle militære kapasitet for å kjempe mot trusselen fra den Tyrkisk-Aserbajdsjanske alliansen. Armenerne kjemper for sitt liv og sin rett til å leve i sitt historiske hjemland.

Det at det internasjonale samfunn ikke med tydelighet fordømte de aserbajdsjanske krigshandlinger i 2016, førte til de grusomme angrepene i juli i år, som igjen ikke ble fordømt av det internasjonale samfunn. Dette resulterte i en fullskala offensiv som rask eskalerer til krig med regionale og internasjonale implikasjoner.

Vi fordømmer sterkt den aserbajdsjanske aggresjonen mot republikken Artsakh og Armenia.

 

Vi oppfordrer Erna Solbergs regjering til følgende։ 

1. Uttale sterk fordømmelse av krigføringen, aggresjon og vold fra Aserbajdsjan. Kreve at Baku stanser alle angrep og forplikte seg til fredelige forhandlinger.

2. Bruke kraften fra norsk diplomati til å hindre opptrapping i regionen og forhindre at situasjonen eskalerer til krig og storskala regional konflikt.

3. Støtte Armenia i Europarådet og andre internasjonale organisasjoner og presse på for reelle konsekvenser og sanksjoner mot Aserbajdsjan og Tyrkia.

4. Forplikte seg til å gi humanitær støtte til dem som er rammet av denne aggresjonen.